Studier fra Norge foreslår at den smertelindrende placeboeffekten kan skyldes reduserte negative følelser. En smertefull tilstand vil for mange føre til negative følelser som engstelse og nervøsitet, som i seg selv kan føre til økt smerte. Om man tror at man mottar smertestillende medisiner vil dette føre til en forventning om at smerten reduseres og de negative følelsene assosiert med smerte forsvinner. Hypotesen går ut på at det er reduksjon i de negative følelsene som er forklaringsmekanismen bak den placebo-reduserte smertelindringen (Flaten MA, Aslaksen PM, Lyby PS, Bjørkedal E (2011) The relation of emotions to placebo responses. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci 366:1818–1827.; Aslaksen PM, Flaten MA (2008) The roles of physiological and subjective stress in the effectiveness of a placebo on experimentally induced pain. Psychosom Med 70:811–818. ; Aslaksen PM, Bystad M, Vambheim SM, Flaten MA (2011) Gender differences in placebo analgesia: event-related potentials and emotional modulation. Psychosom Med 73:193–199.)
En annen studie viser at kommunikasjon mellom terapeut og pasient kan dempe engstelsen og dermed føre til mindre smerte (Colloca L, Benedetti F (2007) Nocebo hyperalgesia: how anxiety is turned into pain. Curr Opin Anaesthesiol 20:435–439)
