Flere hundre tusen pasienter blir hvert år operert for osteoartritt (slitasje) i kneet ved hjelp av artroskopi. Dette er en metode der det blir gjort et lite innstikk i kneet hvorpå et lite fiberoptisk instrument (artroskop) blir ført inn slik at kirurgen kan se hvordan leddet ser ut i fra innsiden. Kirurgen vil så skrape og rense ut degenerert brusk som man tror er årsaken til pasientens plager. Det er fremdeles usikkert hvorfor mange pasienter blir bedre av denne behandlingen. I 1996 utførte den amerikanske ortopeden Bruce Mosley med flere en studie som skulle vurdere om placebo-effekt kunne være en del av årsaken til resultatene.
(Am J Sports Med. 1996 Jan-Feb;24(1):28-34.
Arthroscopic treatment of osteoarthritis of the knee: a prospective, randomized, placebo-controlled trial. Results of a pilot study.
Moseley JB Jr1, Wray NP, Kuykendall D, Willis K, Landon G.)
Fem forsøkspersoner ble tilfeldig plukket ut til å være i placebo-gruppen. Denne gruppen fikk et lite snitt i kneet og ble så sydd igjen uten øvrig behandling. Tre forsøkspersoner ble tilfeldig plukket ut til å være i en gruppe som skulle bli operert med en prosedyre som kalles lavage. Dette er vann under høytrykk som blir injisert i leddet for å rense og skylle bort det ødelagte vevet. To forsøkspersoner ble tilfeldig plukket ut til standard artroskopiprosedyre hvor kirurgen skraper bort uønsket brusk. Alle prosedyrene ble utført under anestesi. Dr. Moseley som utførte operasjonene ble selv blindet ved at han trakk en konvolutt som fortalte hva slags prosedyre som skulle utføres.
Etter operasjonene kunne alle ti fortelle om bedre mobilitet og mindre smerter. Selv etter seks måneder var det ingen forskjell blant forsøkspersonene. Seks år etter kunne fremdeles to av forsøkspersonene i placebo-gruppen fortelle at de fremdeles gikk normalt, uten smerter og med bedre bevegelse. Disse forsøkspersonene følte at de fikk livet sitt tilbake etter placbo-operasjonen.
Dette var en liten pilot-studie og konklusjonen ble også at flere studier burde utføres for å fastslå placebo-effekten.
Dette ble også gjort. I 2002 publiserte Dr. Moseley en ny studie i New England Journal of Medicine med 180 pasienter i studien.(N Engl J Med. 2002 Jul 11;347(2):81-8.
A controlled trial of arthroscopic surgery for osteoarthritis of the knee.
Moseley JB1, O’Malley K, Petersen NJ, Menke TJ, Brody BA, Kuykendall DH, Hollingsworth JC, Ashton CM, Wray NP).
Studien viste de samme resultatene som i pilot-studien. Pasienter i alle de tre gruppene opplevde god bedring etter operasjonene. Ingen av de to gruppene som fikk de virkelige operasjonene oppnådde bedre resultater enn placebo-gruppen. Det samme var gjeldende to år senere.
I desember 2013 ble en finsk studie angående artroskopisk meniskektomi publisert i New England Journal of Medicine. (Arthroscopic Partial Meniscectomy versus Sham Surgery for a Degenerative Meniscal Tear
Raine Sihvonen, M.D., Mika Paavola, M.D., Ph.D., Antti Malmivaara, M.D., Ph.D., Ari Itälä, M.D., Ph.D., Antti Joukainen, M.D., Ph.D., Heikki Nurmi, M.D., Juha Kalske, M.D., and Teppo L.N. Järvinen, M.D., Ph.D. for the Finnish Degenerative Meniscal Lesion Study (FIDELITY) Group
N Engl J Med 2013; 369:2515-2524December 26, 2013DOI: 10.1056/NEJMoa1305189)
Det vil si at forsøkspersonene hadde ødelagt den mediale (indre) menisken.
Studiedesignet var også her dobbelt-blindet RCT. Det var 146 forsøkspersoner med i studien. Et inklusjonskriterium var at forsøkspersonene ikke kunne ha osteoartrose (slitasje) i samme kne som meniskskaden.
Konklusjonen i denne studien var, i likhet med de to foregående, at de som ble operert ikke ble noe bedre enn de som ikke ble operert. Resultatene var fremdeles like, ett år etter.
